Hyperteksten ændrer verden
Hypertekst på internettet er et revolutionerende fænomen, der kan ændre hele vores måde at tænke verden på. Kunstnere og forfattere spiller en væsentlig rolle med at udforske de nye tektsformer, siger den norske forsker Martin Engebretsen.
Af Jakob Hansen
Hypertekst er et fænomen, vi alle kender fra den daglige tur ude på internettet. Vi springer fra tekst til tekst, der er linket sammen i en uendelig række af valgmuligheder, der kan give informationer om alt mellem himmel og jord. Men Martin Engebretsen, der har skrevet doktorafhandling om nyheder som hypertekst, er fortaler for en meget mere udbredt og gennemført brug af hypertekster end den, der præger nettet i dag.
Hypertekster bryder den lineære fortælleform og kan blandt andet give læseren mange flere valgmuligheder og mere overblik, så man i højere grad selv kan vælge sin vej rundt i informationerne. Hyperteksten er også oplagt god til at skildre en sag fra flere sider. Mange tekster på nettet er alligevel stadig organiseret lineært, som vi er vant til det fra de trykte medier - og som for eksempel denne artikel. Den lineære form er udviklet gennem århundreder, og den er så fasttømret, at jeg ikke behøver at skrive: Gå videre til næste linie.
På trods af de teknologiske muligheder går udviklingen af nye hypertekster, ifølge Engebretsen, ikke særlig hurtigt. Og her mener han, at man kan lære af de nye former for kunst og litteratur på nettet:
"Jeg er sikker på to ting. For det første at det fins mye inspirasjon å hente i den digitale fiksjonen. Særlig når det gjelder å bruke grafiske virkemidler kreativt, samt åpenheten til nye former for tekstorganisering. For det andre at dagens faktaorienterte nettformidlere kikker for lite over gjerdet til kunstnerne. De føler nok ofte, at de befinner seg på ulike planeter. Det gjør de selvsagt ikke - bare på en annen kant av samme planet."
- Er det dit indtryk, at kunst og litteratur på nettet er længere fremme i udviklingen af velfungerende hypertekster end andre?
"Det ville nesten vært merkelig om ikke kunstnere og forfattere var mer eksperimentelle og utforskende i sin omgang med et nytt medium enn det offentlige informatører, journalister og pedagoger er. Det fins i dag mange eksempler på innovative form-eksperimenter innen kunst og litteratur, blant annet samlet på nettstedene Eastgate og Electronic Literature Organisation."
"Om eksperimentene er "velfungerende" kan nok i mange tilfeller diskuteres. Men på dette stadiet er det uansett vigtig, at det finnes grupper, som føler seg frie i forhold til gamle sjangerformer, som tenker kreativt og prøver ut nye former for innholdsorganisering, brukerinvolvering og grafisk innholdsdesign."
"Det er ikke bare kunstnere som lager nettsider, som kan inspirere mer prosaiske nettformidlere. Mange museums- og arkeologisider er også både pedagogisk og kreativt konstruert. En av mine favoritter er Becoming Human, som bruker lenker og multimedia på en måte som skaper både oversikt, kontroll og fascinasjon."
- Tror du hyperteksten på nettet langsomt kommer til at ændre afgørende på vores virkelighedsopfattelse, så vi måske bevæger os fra en lineær præget kultur mod en ikke-lineær?
Det vil alltid være slik, at de formene vi anvender for å beskrive og fortolke våre omgivelser, vil påvirke den måten vi tenker om verden på. Den lineære skrivemåten har ført til, at fortellende og logiske tankeformer har preget vår sivilisasjon. Om ikke-lineære skrivemåter virkelig vinner fram og blir reelle alternativer i vår skriftkultur, kan man anta, at mer romlige tankestrukturer på sikt blir like viktige. Med det mener jeg, at relasjoner som over/under/ved siden, utenpå/inni, større/mindre etc. blir like viktige måter å organisere verden på som før/etter, årsak/virkning, overordnet/underordnet. Dette er i sannhet en stor diskusjon - men uhyre spennende!